Er Norsk næringsliv klar for EUs engangsplastidirektiv?

Norwaste har kartlagt status og erfaringer fra et utvalg bedrifter.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementets arbeidsgruppe for engangsprodukter i plast er det gjennomført en kartlegging av hvordan et utvalg representative bedrifter vurderer muligheter og hindringer for å redusere miljøpåvirkninger fra engangsartikler i plast.

Det ble gjennomført intervjuer med aktører innen dagligvare, butikk, kafé, servering, transport og engros-bransjen. Totalt har 18 virksomheter deltatt.

En rekke av virksomhetene rapporterer at de kutter ut unødvendige engangsprodukter som de har funnet ut at de ikke har behov for i servering eller i sortimentet sitt. Serveringssteder går over til servise i porselen, kjeder som selger engangsprodukter fokuserer i større grad på flerbruksvarer og andre alternativer til engangsemballasje. Der hvor det trengs engangsprodukter går flere over til eksisterende alternativer i en rekke andre materialer som ikke er plast. Denne overgangen har vært relativt uproblematisk for produkter som sugerør, rørepinner, bomullspinner og ballongpinner. Det er større utfordringer knyttet til å finne alternativer til bestikk, tallerkener, lokk, korker, kopper og drikkekartong. Det jobbes derfor mye med utvikling og testing av alternativer på akkurat disse produktene. 

De fleste bedriftene jobber aktivt med design for materialgjenvinning. Bevisstheten om dette er i stor grad til stede, og bedriftene oppgir at de ønsker at sine produkter skal gå tilbake inn i kretsløpet. Mange ser på løsninger for å minimere plastemballasje og plast generelt i sitt sortiment. 

Det er stort engasjement i virksomhetene for å bidra til en sirkulær økonomi ved å øke materialgjenvinning og øke andelen resirkulert plast i produktene. Utfordringer er blant annet knyttet til plastfraksjonene som er blandet sammen som gir dårlig kvalitet på den resirkulerte plasten. Teknologien og avfallsbransjen har ikke kommet langt nok.

En eksempelliste over gjennomførte og planlagte tiltak innen nye materialvalg, design for materialgjenvinning, økt materialgjenvinning og andel resirkulert råvare i produktene er tatt med i rapporten. 

Intervjuene ga også innspill til hvilke behov næringslivet har. Blant behov som kom opp i samtalene med bedriftene var: Informasjonsbehov om det kommende regelverket, forutsigbarhet og tid til omstilling, incentivbaserte virkemidler, myndighetene som pådriver, holdningskampanjer og felles merking, informasjon om beste praksis og samarbeid i hele verdikjeden. Utviklingen av et substitusjonsverktøy støttes.