Norwaste, i samarbeid med Stakeholder AS og Den Stolte Hane, har siden januar i år arbeidet med å kartlegge hvordan utrangerte verpehøns kan utnyttes bedre som ressurs.
Bakgrunnen for prosjektet er at rundt 3,5 millioner verpehøns, noe som tilsvarende om lag 6 500 tonn biomasse, avlives årlig når eggproduksjonen opphører. I dag avlives de fleste hønene på gård og behandles som animalsk biprodukt i kategori 2. Det innebærer at de fraktes til bearbeiding etter avliving, og råstoffet brukes til å produsere biodrivstoff og sement.
Med prosjektet har vi ønsket å se på om det finnes et potensial for bedre ressursutnyttelse som kan gi høyere verdiskaping, reduserte kostnader for eggprodusentene og mulig økt klimanytte.
Bred datainnsamling fra hele verdikjeden
Prosjektet har siden oppstarten hatt som mål å etablere et solid kunnskapsgrunnlag om dagens situasjon og mulige alternative løsninger. For Norwaste og Stakeholder har inkludert å gjennomføre en omfattende datainnsamling ved å møte med sentrale aktører som Biosirk, KLF Nortura og Norhens, kontakt med flere eggprodusenter og dialog med biogassaktører, i tillegg til jevnlig kontakt med samarbeidspartner Den Stolte Hane.
Biosirk spiller en sentral rolle i dagens system, hvor utrangerte verpehøns samles inn og behandles sammen med andre animalske biprodukter. Råstoffet kvernes, steriliseres og separeres til fett og proteinmel, som i hovedsak går til energiformål og industrielle anvendelser.
Et viktig element i arbeidet har vært å dra på gårdsbesøk for å forstå hvordan dagens løsninger fungerer i praksis. Under et besøk hos eggprodusenter i Østfold fikk prosjektgruppen innsikt i hverdagen på en gård og hvordan utrangering håndteres operativt. Produsentene beskrev at de tidligere hadde mulighet til å levere hønene til slakt, men at dette ikke lenger er et alternativ. I dag må hønene avlives ved gassing og leveres til videre behandling.
Flere produsenter peker på at dagens løsning med levering til Biosirk oppleves som kostbar. Kostnader knyttet til både avliving og transport gjør at utrangering representerer en betydelig utgiftspost, og det etterlyses derfor mer lønnsomme alternativer. Samtidig uttrykker produsentene et ønske om at dyrene går til mer høyverdig ressursutnyttelse.
For å forstå mulighetene for alternative løsninger har prosjektgruppen også både kontaktet og besøkt flere biogassanlegg, blant annet Mjøsanlegget og Ecopro. Her har fokus vært på å lære om forbehandlingsteknologier og løsninger for hygienisering av ulike typer råstoff, og i hvilken grad eksisterende anlegg kan håndtere materialer som utrangerte verpehøns.
Besøk hos Mjøsanlegget Biogassanlegg
Besøk hos Ecopro Biogassanlegg
Det har vært avgjørende for oss å lære av et variert utvalg av anlegg som driver med behandling av biologisk avfall i Norge for å se hvilke kombinasjoner av forbehandling og hygienisering som vil kreves for å kunne håndtere utrangerte verpehøns
Anleggene varierer i både hvilke tekniske løsninger som er valgt og hvilke råstoff anleggene kan ta imot. Det kan være praktiske utfordringer knyttet til blant annet partikkelstørrelse og håndtering av bein og fjær, i tillegg til at det er strengere krav til hygienisering av kategori 2-biprodukter enn til substrater som matavfall og husdyrgjødsel.
Flere mulige tiltaksbaner identifisert
I prosjektet har det blitt definert flere alternative tiltaksbaner for håndtering av utrangerte verpehøns med ulike tekniske, regulatoriske og økonomiske forutsetninger. Regelverket har stor betydning for hvilke løsninger som er mulige ettersom avliving ved gassing på gård innebærer at materialet klassifiseres som kategori 2-biprodukt og får færre mulig bruksområder enn slakt, som gir klassifisering som kategori 3-biprodukt.
Tiltaksbanene består av kombinasjoner av avliving ved gassing eller slakt, variasjon mellom håndtering av råstoffet som kategori 2- eller 3-biprodukt og videre håndtering gjennom levering til Biosirk, biogassproduksjon eller dyrefôr, i tillegg til å vurdere slakt for bruk til humant konsum.
Felles for tiltaksbanene er at de alle ligger innenfor det som vurderes som teknisk mulig og i tråd med gjeldende regelverk. Samtidig varierer de betydelig i kompleksitet, krav til infrastruktur og kostnadsnivå.
Dagens håndtering av utrangerte verpehøns har sine grunner, men vi ønsker å undersøke om det finnes alternativer som kan utnytte ressursene bedre. Vi ser nå på lønnsomheten og klimaeffekten av ulike løsninger, fra biogass og dyrefôr til humant konsum. Målet er å finne nye bærekraftige veier som gagner både samfunnet og næringen
Nærmere en konklusjon
For flere av alternativene finnes det i dag begrenset erfaring og datagrunnlag, noe som gjør beregningene usikre. Derfor pågår nå et omfattende arbeid med å hente inn kostnadsdata og utvikle sammenlignbare analyser for de ulike tiltaksbanene.
Selv om prosjektet har identifisert flere realistiske alternativer, gjenstår det fortsatt analyser og vurderinger før endelige konklusjoner kan trekkes. Analysene vil bli videreført og sluttført i løpet av høsten 2026, og resultatene vil presenteres i den endelige prosjektrapporten.
