Statens vegvesen vedlikeholder og rydder over 10 000 kilometer med riks- og europaveger. Ansvaret inkluderer også renhold, og hver vår utføres omfattende vårrengjøring på alle vegstrekningene.
Vi i Statens vegvesen skal ta vår del av ansvaret sammen med entreprenørene våre, blant annet for å redusere avfallet fra brøytestikker og øvrig vegdrift. Men funnene tyder på at majoriteten av avfallet langs vegen ikke stammer fra næringslivet, men fra personlig forbruk, sier Hanne Mørch, rådgiver på miljø i Statens Vegvesen.
Men hvor mye utgjør egentlig forsøplingen langs veger? Dette har Norwaste nå undersøkt i en landsomfattende kartlegging. Prosjektet er finansiert av Handelens miljøfond og er et samarbeid mellom Norwaste, Statens vegvesen og Mesta. Resultatene i den nye Norwaste-rapporten viser at det forsøples rundt 60 millioner gjenstander årlig, som er omtrent 716 tonn. Det tilsvarer at hver person i Norge forsøpler 11 gjenstander hvert år. Spesielt bekymringsfullt er det store volumet som er plastavfall. Årlig forsøples det 48 millioner plastgjenstander, som tilsvarer 300 tonn. Det er klare indikasjoner på at mengden forsøpling korrelerer med biltrafikken, med høytrafikkerte veger som opplever større forekomst av forsøpling.
Det er dystre tall at så mye forsøpling og spesielt plastforsøpling oppstår langs bilveger. Handelens Miljøfond er opptatt av å støtte tiltak som rydder og forebygger forsøpling og vi håper resultatene i prosjektet kan bidra til å løfte fokus på landbasert forsøpling. Sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.
Det er tydelig at majoriteten av forsøplingen langs bilveger stammer fra personlig forbruk, og en mindre andel er relatert til næringslivet. Tobakksprodukter utgjør i antall den største forsøplingskilden, etterfulgt av take away-emballasje i både papp og plast. Spesifikt er plastgjenstander som sigarettfiltre, snusposer, snackspapir og annen folieemballasje blant de vanligste gjenstandene som forsøpler veiene. I tillegg bidrar uidentifiserbar plastfolie og plastdeler fra kjøretøyer til forsøplingsproblemet. Med økende bruk av plast i produksjon av biler kan vi forvente at denne typen forsøpling vil fortsette å øke.
Vi plukker opp emballasje og drikkebokser daglig langs veiene. Vi kjenner godt igjen beskrivelsen av forsøpling langs veiene og er bekymret over utviklingen, sier prosjektsjef Marianne Røsland i Mesta som har bistått som prosjektpartner
Drikkebokser forsøpler mer enn drikkeflasker
I Norge har forsøpling av metallbokser fått mer oppmerksomhet de siste årene. Forsøpling av metallbokser kan spesielt få store konsekvenser dersom boksene havner i slåmaskiner som kutter høy til for. Boksene kuttes opp av slåmaskinen til små sylskarpe biter som kan ha fatale konsekvenser dersom de havner i fôr til husdyr. I 2022 ble det ifølge husdyrkontrollen rapportert 1200 kyr som skal ha fått i seg fremmedlegemer (kvast) via foret.
I prosjektet er det avdekket at bokser har en høyere forsøplingsrisiko enn flasker. Tilsvarende har utenlandsk drikkeemballasje uten pant en høyere forsøplingsrisiko enn drikkeemballasje med norsk pant. I områder med utpreget grensehandel er det også en større forekomst av drikkevareflasker og bokser uten pant. Det er også identifisert at det er enkelte typer drikkevarer som forsøples mer, nemlig energidrikker og ølbokser.
Er våre bilveger like forsøplet som strendene?
I 2020 publiserte EU-kommisjonen en rapport som fastslo at for å opprettholde havet og strendene rene, bør det ikke være mer enn 20 gjenstander per 100 meter. Ved den første målingen langs vegene var det i gjennomsnitt 50 gjenstander per meter ved første kartlegging, og på en strekning var det 200 gjenstander per 100 meter. Det er anerkjent at landbasert forsøpling påvirker den marine forsøplingen og resultatene fra dette prosjektet viser at det er behov for å løfte problemet med landbasert forsøpling og spesielt problemet med forsøpling langs bilveger.
Hva kan gjøres med forsøpling?
I Norge er forsøpling forbudt, men håndhevelsen er vanskelig, og få blir holdt ansvarlig for sine forsøplingshandlinger. Det er vanskelig å spore hvem som har forsøplet. I Storbritannia har selskapet Littercam utviklet en teknologi for å fange og identifisere forsøplerne. Med hjelp av kunstig intelligens som identifiserer forsøpling benyttes den samme infrastrukturen som fartsmålere med kamera til å ta bilder når det forsøples og identifisere forsøpleren. Blir man tatt kan det sendes bøter til bileier på samme måte som fartsbøter.
I rapporten fremkommer det ulike årsaker til forsøpling. For eksempel er det en trend med høyere forsøpling på vegstrekninger i nærheten av utsalgssteder. Rapporten konkluderer med at det er behov for mer innsikt i årsaker til at det forsøples for å kunne vurdere hvorfor enkelte vegstrekninger har høyere forsøplingsrisiko enn andre. Ved å avdekke årsakene vil det være enklere å utarbeide tiltak mot forsøpling.
Produsentansvar
Norge er forpliktet til å innføre produsentansvar for engangsplast i tråd med EUs engangsplastdirektiv. Dette innebærer at produsentene skal ta ansvar for produktene også når de har blitt avfall og dekke kostnadene ved opprydding av forsøpling av engangsplasten. Miljødirektoratet har laget et forslag til forskrift og forslaget ligger nå til vurdering hos Klima- og miljødepartementet. I dette prosjektet var engangsplast (som definert i direktivet) over halvparten av gjenstandene som forsøples langs veg. Miljødirektoratets forslag avgrenser produsentenes ansvar for kostnadsdekning til kommunenes kostnader, noe som innebærer at kostnadene for opprydding langs fylkes- og riksveger ikke må dekkes av produsentene.
Rapporten er tilgjengelig her
NO 
EN