Asker kommune ønsker å være en foregangskommune innen sirkulær økonomi og har gjennomført flere vellykkede prosjekter for å redusere avfall og øke ombruk, som arbeidet med å ombruke 80 % av kommunens møbler og inventar. Norwaste har nå bistått Asker i et nytt prosjekt som har sett på mulighet for sirkulær forvaltning av hjelpemidler. Et hjelpemiddel skal bidra til å erstatte eller kompensere for en midlertidig eller varig funksjonssvikt, som for eksempel en rullator som bidrar til å forbedre gange. Dette prosjektet har fokusert på tekniske hjelpemidler.
Prosjektet har spesielt hatt fokus på å øke reparasjon, ombruk og materialgjenvinning av hjelpemidler som administreres av kommunens hjelpemiddeltjeneste. Asker kommune gjenbruker allerede mye hjelpemidler og ombruk er designet inn i kommunens rutiner og vurderes alltid når et hjelpemiddel leveres tilbake. Tekniske hjelpemidler, spesielt for midlertidig utlån, egner seg godt for ombruk. Beskrivelsen av kommunens rutine for ombruk kan være nyttig for andre kommuner som ønsker å gjenbruke mer hjelpemidler. Rapporten kommer også med flere tiltak for å øke ombruk og materialgjenvinning. For å samle informasjon i prosjektet ble det gjennomført dybdeintervjuer, en plukkanalyse av kasserte hjelpemidler og en spørreundersøkelse via innbyggerpanelet i Asker kommune.
Rapporten anslår at årlig kastes 5,8 tonn hjelpemidler i Asker kommune, hvorav 95% er egnet for materialgjenvinning. Analysen viser at 82% av de kasserte hjelpemidlene består av metall, hovedsakelig komplekse metaller. Aluminium var den vanligste metallet og nesten halvparten av de kasserte hjelpemidlene var av aluminium. Basert på funnene i plukkanalysen er det estimert at det i gjennomsnitt spares 8,4 kg CO2 per kilo hjelpemiddel som ombrukes og nytteverdi på 4 kg CO2e per kilo som materialgjenvinnes. En av årsakene til CO2 besparelsen er den høye andelen aluminium i mange hjelpemidler. Aluminium er svært energikrevende å produsere, men egner seg derimot godt til materialgjenvinning. Reelt CO2e per kilo vil avhenge av selve hjelpemidlets materialer og produksjonsprosess og estimatene inneholder usikkerheter og må brukes svært forsiktig.
Hindre for ombruk og reparasjon
De viktigste hindrene for ombruk er identifisert som slitasje, feilbruk og sen tilbakelevering. For å adressere utfordringene foreslår rapporten tiltak som inkludering av grønne krav i anskaffelsesprosessen, økt fokus på reparasjon og kompetansedeling, samt digitalisering for å styrke ombruks- og reparasjonskulturen. Kostnad er identifisert som en sentral utfordring for reparasjon av hjelpemidler, og det er behov for å se miljøverdien i reparasjonsarbeid også. Mer kunnskapsdeling gjennom intern deling, samarbeid med ombruksansvarlig i kommunen og nettverk med andre kommuner kan bidra til raskere og mer effektiv reparasjon.
Tiltak for å øke ombruk
En viktig del av Asker kommunes tiltak er å integrere grønne krav i anskaffelsesprosessen. Dette innebærer krav til varighet og reparasjonsmuligheter, som kan forlenge levetiden til hjelpemidler og redusere både innkjøpskostnader og ressursbruk.
For å adressere hindringer for ombruk, er bedre informasjon og kommunikasjon identifisert som nøkkeltiltak. Spørreundersøkelsen viste blant annet at for innbyggerne er kommunens hjemmeside ønsket kanal for å finne informasjon om hjelpemidler. Økt bevissthet blant alle, både brukere, pårørende og ansatte som følger opp brukere, om viktigheten av riktig bruk og tilbakelevering av hjelpemidler kan også bidra til bedre vedlikehold og redusere slitasje. Det er vurdert at informasjonen er spesielt viktig i situasjoner der brukere flytter eller boliger selges eller ved rydding av dødsbo. I tillegg bør det være en felles innsats for å øke bevisstheten blant brukere og ansatte om viktigheten av riktig bruk og tilbakelevering av hjelpemidler. Dette kan bidra til bedre vedlikehold og mindre slitasje, og eller reparasjonsoppdrag. Det er også vurdert at digitalisering og bedre digitale verktøy kan bidra til å for eksempel forenkle oppfølgingsarbeid om tilbakelevering.
Prosjektet har vært delvis finansiert av Klimasats. Rapporten blir tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsside
NO 
EN