Avfallsanlegg har ulike rammer og vilkår

Norwaste har kartlagt ulikheter i hvordan statsforvalterene stiller krav til avfallsanlegg som mottar, mellomlagrer og behandler avfall.

Kartleggingen viser at det er forskjeller i krav til avfallsanlegg, både fra fylke til fylke, men også innad i samme fylke. Det er forskjeller i oppbyggingen av tillatelsene, hvordan innholdet er strukturert, hvilke krav som er stilt og hvordan kravene er formulert.

Like rammer og vilkår for avfallsanlegg på tvers av fylkene er viktig for å sikre forutsigbarhet, likebehandling og redusere risikoen for konkurransevridning. Arbeidet er en del av et større prosjekt hvor Miljødirektoratet lager en plan for økt likebehandling. Norwaste har anbefalt tre hovedpoeng til Miljødirektoratet for å ta med videre i dette arbeidet. 1) digitalisering og tilpasning av malverk, 2) veiledningsmateriell for søkere og statsforvaltere tilpasset ulike typer avfallsanlegg, og 3) forskriftsfesting av krav som er gjennomgående like som støtte til tillatelser.

Mange eldre tillatelser

En av faktorene til at det er ulikheter mellom tillatelser er alder på tillatelsene og at enkelte krav er utdaterte i forhold til dagens miljøkrav. Nyere tillatelser har gjennomgående mer like krav. På landsbasis er en tredjedel av tillatelsene eldre enn 10 år. Det er ønskelig med digitale søknadsprosesser for å lette og effektivisere arbeidet for både søkere og for behandling av søknader.

Anleggseiere påpeker at lang behandlingstid gjør det vanskelig å sette i gang med nye virksomheter eller utvide eksisterende virksomhet.

Ulikheter i tekniske krav og utslipp av vann

Tekniske krav går for eksempel ut på krav til innbygging av anlegg. Her er det ulikheter innen samme fylke og for ulike og samme typer anlegg. Det er ofte enkelte aktiviteter som avgjør om det settes krav til innbygging. Det samme gjelder for krav til dekke, om det skal være fast eller tett dekke, eller fast ugjennomtrengelig dekke.

Krav til utslipp til vann varierer mye avhengig av type virksomhet, men vi har også registrert ulike tilnærminger for å beskrive kravene. Enkelte fylker legger mer vekt på anleggseiernes egen miljørisikoanalyse og overlater eiere til å foreslå tiltak. Andre setter mer direkte krav, f.eks. maks innhold av olje i vann. Det er variasjon i hvilke typer vann det settes krav til, rent/forurenset overvann, prosessvann, spylevann, vaskevann, sigevann mm. Ulik terminologi for utslipp til vann er vanlig i tillatelsene og kan bidra til begrepsforvirring. De aller fleste anlegg har krav til oljeutskiller og øvre grense for midlet innhold av olje i vannet som går til overvannsnett og avløpsnett.

Anlegg som ikke alltid har tillatelse

Det er enkelte avfallsanlegg som ikke har tillatelse til virksomheten. Ulikhetene kan skyldes bl.a. vurdering av forurensningspotensial og om anlegg virker skjemmende iht foruresningsloven, samt prioriteringer og kapasitet hos statsforvalterne. Anlegg som ofte behandles ulikt er bl.a. gjenvinningsstasjoner, mottak og behandling av hageavfall, returasfalt/-betong og forurensede masser.

Les mer på Miljødirektoratets hjemmeside

Les rapporten her

en_USEN