Formålet med prosjektet har vært å kartlegge hvor mye forsøpling som ryddes opp årlig i Oslo.  Prosjektet har også sett på hvor mye oppryddingen koster kommunen. Prosjektet har blitt finansiert av midler fra Handelens Miljøfond og Oslo kommune.

Resultatene viser at Oslo kommune i 2022 ryddet om lag 1 055 tonn. Per innbygger tilsvarer dette 1,5 kilo, eller rundt 100 gjenstander årlig.  Av det som ryddes var 370 tonn plast, som er anslått å fordele seg på 54 millioner plastgjenstander.

– Oslo er som landets hovedstad og største by en kompleks kommune som inkluderer bydeler som eget forvaltningsnivå. Å kartlegge oppryddingen av forsøpling fra alle deler av byen har vært en omfattende oppgave, og ny metodikk har måttet utvikles. Vi er glad for at metodikken har gitt resultater og gir en pekepinn på omfanget av forsøpling i Norges hovedstad,

sier daglig leder i Norwaste, Henrik Lystad

Tweet

Fokus på engangsplast

Produkter som inngår i EUs direktiv om plastprodukter har vært et fokus i prosjektet. I følge direktivet skal Norge etablere en produsentansvarsordning der produsenter av enkelte plastprodukter med kort levetid skal finansiere andelen av opprydningen og avfallshåndtering fra forsøpling av sine produkter. Det er estimert at ca. halvparten av plasten som ryddes av offentlige aktører i Oslo kommune er engangsplast, tilsvarende 173 tonn eller 35 millioner gjenstander. Omtrent halvparten av dette er sigarettfiltre, som hovedsakelig fanges opp av feiebiler. Det er likevel mye som også må ryddes opp manuelt. Det er estimert at manuell rydding står for rydding av rundt 9 millioner gjenstander av engangsplast årlig.

– Det er overraskende høye tall på forsøpling i Oslo, men det er også bra å vite at så mye avfall ryddes opp så det ikke havner ute i naturen. Kunnskap om plastforsøpling er viktig for å iverksette gode tiltak og vi er fornøyde med at Handelens Miljøfond kan bidra til mer kunnskap om dette

sier daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind

Tweet

Resultatene i rapporten gir også innsikt i hva som ender opp som forsøpling i byen. Det er gjort separate undersøkelser av både det som feies opp med feiebil og det som plukkes manuelt. Av det som ryddes manuelt er det gjenstander til personlig forbruk som kommer høyest, som sneiper, matemballasje i plast eller i papir og drikkebeger.

Engangsplastdirektivet medførte også forbud mot enkelte plastprodukter. I 2021 ble det innført forbud mot ballongholdere, sugerør og engangsbestikk i plast. Fra tidligere analyser av forsøpling i Oslo har man blant annet sett mye av engangsbestikk i plast. Et interessant, men ikke overraskende funn er at fra kartleggingen i 2022 ble dette nesten ikke observert blant avfallet. Samtidig havner plasterstatningsprodukter for sugerør og bestikk fortsatt på topp 10.

Det koster å holde Oslo ren for forsøpling

Opprydding av forsøpling i Oslo er en kompleks oppgave, og det er mange aktører som gjennomfører opprydningen. Det gjør det også krevende å ha oversikt over omfanget av forsøpling. Hvor mye som ryddes og hvor mye dette koster er sentrale spørsmål i det varslede arbeidet med å forskriftsfeste produsentansvaret for engangsplast. I rapporten kommer Norwaste frem til at Oslo kommune bruker til sammen 56 millioner kroner årlig på å holde hovedstaden ren for forsøpling. Dette inkluderer lønnsutgifter, kostnader for utstyr og administrative kostnader. Det er også inkludert kostnader ved holdningsskapende arbeid og kommunikasjonstiltak rundt forsøpling. Beregningene viser også at det er ulike kostnader for gatefeiing og manuell rydding. For gatefeiing er det beregnet en kostnad på 38 kroner per kilo eller 0,33 kroner per gjenstand. For manuelt plukket avfall er det beregnet en kostnad på 45 kroner kilo eller 1,27 kroner per gjenstand.

Om estimatene:

For å komme frem til estimatene i denne rapporten har Norwaste gjennomført plukkanalyser av forsøplet avfall og feiemasser, og innhentet dokumentasjon og tall fra relevante aktører i kommunen. Det har vært noe utfordrende å finne  gode grunnlagsdata, og som følge av dette er tallgrunnlaget for beregning av forsøplingen av varierende kvalitet og estimatene derfor forbundet med usikkerhet. Rapporten konkluderer med at det er behov for kommuner å få bedre oversikt over mengdene og kostnadene forsøpling medfører. Innføring av utvidet produsentansvar gjør dette enda mer aktuelt.

Hele rapporten er tilgjengelig på Norwaste sine nettsider eller hos Handelens miljøfond.