Norwaste har med finansiering fra Handelens miljøfond og Grønt Punkt Norge undersøkt produktrester i plastemballasjen fra husholdninger. Plastemballasje fra husholdninger har en utfordring ved at den inneholder mer forurensing enn målsettingen til Plastretur. Grønt Punkt Norge har undersøkt og funnet at innsamlet plastemballasje fra kommuner inneholder mer enn 11 prosent forurensninger, mens målsettingen er 5 prosent. De vanligste formene for forurensning som inkluderes er andre plastprodukter (ikke emballasje) og annet avfall (restavfall) som ikke er plast eller mat og produktrester i emballasjen.
I denne analysen er det produktrestene som har vært nærmere undersøkt.Det ble benyttet to måter å vurdere produktrest på; opprinnelig produktmengde og etter størrelse på ren emballasje. Det ble brukt gjennomsnittlig prosent produktrest av alle like produkter.
Ser vi på produktrest per gram produkt var innholdet av produktrester lavere i kildesortert plastemballasje enn i sentralsortert plastemballasje. Et unntak var såper i HDPE. Innholdet av produktrester var tydelig høyere i produkter fra usortert restavfall fra kommunale avfallsselskap. Tannkrem, syltetøy, prim, yoghurtbeger og sjokoladepålegg er produkter med størst forskjell på produktrest fra sentralsortert sammenlignet med kildesortert plastemballasje. Dressing og flytende smør er relativt likt, mens såper har mindre produktrest i sentralsortert enn i kildesortert plast. Felles for disse produktene er at de er mer flytende, og eventuelle produktrester kan ha rent ut på øvrig avfall i restavfallet. Det bemerkes at det var ulikt antall prøver for de forskjellige produktene.
- Det er veldig interessante funn og det er behov for mer kunnskap om hvordan vi kan få plastemballasjen enda renere
Kan design påvirke produktrester i plastemballasjen?
Design av emballasje kan ha stor innvirkning på om emballasjen blir materialgjenvunnet eller ikke, både når det gjelder brukervennligheten for forbrukeren knyttet til forståelse av materialet og rengjøring av emballasjen, i tillegg til hvor lett det er å kildesortere den i avfallssystemet. For eksempel kan design på åpningen av flasker, som om korken er lett å ta av, være avgjørende for å få brukt opp produktet og få emballasjen ren. Annet eksempel er fra folieemballasje som vanligvis må klippes opp av forbrukeren for å bli helt ren. Emballasje som kan åpnes kan også lettere refilles. En annen mulig trend er bruk av gjennomsiktig emballasje, for eksempel PET-flasker med såpe, som gjør det lettere for forbruker å se om det er produktrester igjen. I prosjektet ble det også undersøkt forholdet mellom hvor mye produkt emballasjen kunne romme med så lite emballasje som mulig. Her kom det også frem eksempler på at design kan spille en rolle blant annet i utforming og valg av polymer for kork. Tunge eller store korker gir mindre utnyttelse av emballasjen per gram produkt.
Rapporten peker også på hvordan merking av emballasje kan hjelpe forbruker å sortere riktig. Mye av emballasjen har gått over til den nye merkeordningen, men ikke all emballasje følger regelsystemet til ordningen. For eksempel var det flere tilfeller av feil bakgrunnsfarget på symbolet for plastemballasje (se bilde øverst til høyre). I tillegg påpekes det at den sekundære merkingen (svart farge med symbol for plast, se bilde nederst til høyre) kan være forvirrende, da svart farge ved første øyekast også kan feiltolkes som restavfall.
- Dette er viktige funn som alle produsenter bør merke seg med tanke på design for gjenvinning. Vi vet at folk synes det er krevende og sortere riktig, så god og riktig merking er viktig for å øke
Mer PE-folie sorteres ut av sentralsortering enn i kildesortert plast
Prosjektet har også undersøkt fordelingen av ulike emballasjeformer og polymertyper. Justert for utsortert tonnasje fra sentralsorteringsanlegget, er det estimert at PE-folie utgjør 56 prosent av plastemballasjen som utsorteres fra sentralsortering. Det er betydelig høyere enn det som ble observert i kildesortert plast, som var 26 prosent. I denne analysen ble poser benyttet som avfallsposer ikke kategorisert som plastemballasje. Dersom man inkluderer avfallssekker og annen plast som ikke er emballasje, utgjør PE-folie og avfallssekker totalt 60 prosent i sentralsortert og 30 prosent i kildesortert. I sentralsortering vil også avfallsekkene til restavfall kunne sorteres ut, som kan forklare noe av forskjellen fra kildesortert plast. Fordeling av PP hardplast, HDPE-flasker (ikke drikkevare), PET-drikkeflasker og annen HDPE er tilnærmet lik. I kildesortert plast ble det funnet større mengde PET-brett med folie og PET-brett uten folie enn i sentralsortert plast som leveres til materialgjenvinning. En årsak til dette kan være at en del PET sorteres ut i fraksjonen mixed plastic, den gjenværende fraksjonen av plast som blir igjen etter at de fire andre plastfraksjonene er sortert ut. 25 prosent av plastemballasjen i mixed plastic var PET-brett med folie.
Prosjektet har bidratt til å gi et overordnet innblikk i fordelingen av polymerer i emballasje og produktrester i utvalgte produkter. Rapporten konkluderer med at det er behov for flere analyser for å underbygge funnene i denne rapporten.
Hele rapporten kan lastes ned her, eller på Handelens miljøfond sine nettsider
NO 
EN