Renovasjonstjenesten – penger å spare?
I en tid med økte kostnader forventer man økt fokus også på kommunale gebyrer. Med underliggende kostnadsvekst og økte krav til kildesortering er behovet for kostnadsbesparelser stort.
Utviklingen i standardgebyr for de 10 største kommunene i Norge. Her er også viktige hendelser lagt inn, som overgang til egenregi på innsamling etter konkurser i Veireno og RenoNorden. Kommunene blir bedt om å oppgi det mest vanlige årsgebyret. Det betyr at mengde og hyppighet kan variere mellom kommuner, og kompliserer direkte sammenligning.

Avfallsgebyret i norske kommuner har vokst jevnt de siste årene. Siden 2019 har økningen i standardgebyr vært på i gjennomsnitt 20 prosent. En viktig årsak til økningen de siste årene er økningen i innsamlingskostnader. Drivstoffkostnader og høyere priser på biler og påbygg har økt kostnadene på alle typer transporttjenester de siste årene. Sammenligner man kostnadsindeksen for renovasjonstjenester med den generelle prisveksten og veksten i standard årsgebyr ser man at veksten i renovasjonsindeksen fra 2020 ligger høyere enn konsumprisindeksen og veksten i avfallsgebyret.

En betydelig komponent i renovasjonsindeksen er også lønn til renovatører. Norwaste kjenner til at utfordringer med å skaffe personell har gjort at denne kostnaden i mange kommuner har økt mer enn vanlig lønnsvekst tilsier. Det er når det oppstår utfordringer med renovasjonen at kostnadene skyter i været, dette gjelder både i anbudskontrakter og i kommuner med egenregi.

Kostnadsdrivere står i kø
Det er flere drivere for videre kostnadsvekst innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver. Nylig vedtatte krav i avfallsforskriften kap 10a om utsortering av plastavfall og matavfall vil særlig gi økte kostnader i kommuner som ikke har innført henteordning på disse fraksjonene ennå. Krav om utsorteringsgrad for begge fraksjonene stigende opp til 70 prosent innen 2035 gjør at flere kommuner, også Oslo, trolig vil måtte endre sitt avfallssystem for å få ut mer avfall fra restavfallet. 

Oslo med flere planlegger bygging av sentrale ettersorteringsanlegg. En rekke kommuner og kommunale selskaper jobber også aktivt med å legge til rette for avfallsreduksjon og økt ombruk. Miljødirektoratet har også varslet krav om henteordning på glass- og metallemballasje, kildesortering av tekstilavfall og økte krav til kildesortering for fritidsboliger.

Samlet vil dette bidra til å gi økt utsortering av husholdningsavfallet, og nasjonal måloppnåelse. Utfordringen for kommunene er at kostnadsveksten dette medfører kommer samtidig med økninger i andre kommunale gebyrer og at det sammenfaller med generell prisstigning og redusert kjøpekraft for store deler av befolkningen. Omdømmeundersøkelser viser at oppslutningen om kommunal renovasjon har vært høy i Norge over mange år. Denne tilliten er viktig for å få en høy oppslutning om dugnaden rundt kildesortering.

Hvor kan det spares?
Norwaste har det siste året gjennomført kartlegginger av renovasjonstjenesten for flere kommunale selskaper. Arbeidet viser at det flere steder er store potensialer for innsparing og forbedring av tjenesten. Ofte dreier det seg om å oppnå bedre utnyttelse av de ressursene man har til rådighet, som primært er biler og renovatører. Riktig produksjon som er jevnt fordelt mellom biler og renovatører er viktig. For å oppnå forbedringer kan det av og til være nok å benytte ressursene annerledes, men det kan også  være behov for endring av ruteopplegg. Når Norwaste gjennomfører slike oppdrag vil vi gjennom kalkyler vise hvordan ulike driftsopplegg slår ut på kostnadssiden. Vi gir også råd om fremtidig sammensetning av bilpark, slik at selskapene kan planlegge fremtidige innkjøp.

Flere
artikler

nb_NONO