Ny rapport: Kysttransport og sirkulære verdikjeder for avfall. Hvordan endrer sirkulærøkonomien transportbehovene?
Overgang til sirkulærøkonomien endrer transportbehovene for avfall og sekundære råvarer. Er norske kommuner klare for endringen?

Prosjektet «Kysttransport 3 – Sirkulære verdikjeder,» som har vært støttet av Klimasats, er en oppfølging av tidligere prosjekter initiert av Oslo Havn (Kysttransport 1 og 2). Målet med dette prosjektet har vært å styrke samarbeidet mellom havner og avfallsbesittere og utforske mulighetene for sjøbasert logistikk, med sikte på å redusere klimautslipp og øke materialgjenvinning av avfall. 

 I prosjektet har det vært undersøkt utviklingstrender for fem avfallsfraksjoner, trevirke (rent og impregnert), gips, plastavfall, bioavfall og restavfall til forbrenning. Alle disse er avfallstyper som vil forventes å påvirkes av nye krav. I tillegg har prosjektet synliggjort disse endringene og belyst mulighetsrommet gjennom tre caser i Oslo, Harstad og Vadsø.

Nye krav til kildesortering og materialgjenvinning endrer materialstrømmene for avfall. Mengden restavfall til forbrenning fra husholdning og tjenesteytende næring er antatt å bli redusert med 613 000 tonn årlig fram mot 2035. Volumet flytter seg fra restavfall til andre avfallstyper som påvirker transportbehovet. Mens restavfall primært går på landevei til forbrenningsanlegg i Norge og Sverige, vil avfall til materialgjenvinning gå til andre destinasjoner. Det kan bli behov for mer omlastning og lengre mellomlagring av avfall. Dette vil påvirke arealbehovet i norske kommuner fremover.

Kysttransportens og havnenes rolle som en forutsetning for overgangen til en mer sirkulær økonomi må styrkes og kommuniseres bedre. Som denne rapporten belyser kan sjøtransport redusere CO2 utslipp av avfallstransporter vesentlig. Kommunen har en unik rolle som både avfallsbesitter og havneeier til å løse behovet innad i kommunen. For mellomstore og mindre kommuner kan samarbeid om logistikk og felles hub-er for avfall forenkle og være kostnadsbesparende for avfallsbehandlingen. Felles hub-er kan sikre større lass, bedre utnyttelse av returtransport og energieffektiv transport. Rødskjær næringspark og havn i Harstad kommune er et godt eksempel på en slik utbygging hvor flere av de største avfallsaktørene i Nord-Norge har etablert seg på området.

Norske kommuner har behov for økt kompetanse på hvordan sirkulærøkonomien endrer transportbehovene og hvordan kommuner kan bruke sin planmyndighet. Det er identifisert et behov for en nasjonal veileder for kommuner som hensyntar arealbehovet og fleksibilitet som er nødvendig i overgangen til en sirkulær økonomi. Det er også  behov for å ha bedre og tilgjengelig statistikk som har indikatorer for logistikk, transport og areal til renovasjonsformål. Derfor er en del av nøkkelbudskapet i prosjektet at det må utvikles ny statistikk for sirkulærøkonomi og statistikk for import og eksport av grønnlistet avfall og meldepliktig avfall må samordnes.

I prosjektet har det vært deltagere fra Hålogaland ressursselskap, Harstad havn, Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo, Oslo Havn, Vadsø kommune, Vadsø Havn, Avfall og ressurs og Norske Havner (Samfunns-bedriftene), Avfall Norge og Kystrederiene. I tillegg har prosjektet koordinert med Narvik havn sitt prosjekt «Sirkulær havnesatsing”.

Rapporten er tilgjengelig for nedlastning her.

Flere
artikler

nb_NONO