Hvordan løse utfordringer med avløpsslam i India?
India står overfor en betydelig utfordring med håndtering av avløpsslam. Norwaste har i et Norad-finansiert prosjekt laget en slamstrategi og evaluert behandlingsmetoder og verdikjeder for slam som del av et nasjonalt prosjekt for Ganges-elven.

India har et stort nasjonalt prosjekt «Nanami Gange Programme” med formål om å effektivt redusere forurensning og sikre bevaring samt gjenopplivning av elven Ganges. For å redusere forurensning har fokuset vært å etablere effektive avløpsrenseanlegg. Regelverk i India har kommet på plass og grenseverdier for utslipp er på lik linje med europeiske krav. Imidlertid har avløpsrensing generert et bioprodukt, nemlig avløpsslam, som har fått begrenset oppmerksomhet sammenlignet med etableringen av renseanlegg.

Norwaste har bidratt i prosjektet innen slambehandling og slamhåndtering, med finansiering fra Norad. I fase to av prosjektet har vi  vært prosjektleder for et konsortium bestående av ingeniører fra NJS Engineers India Pvt. Ltd. og  Arkatap Technology And Innovations Llp. Prosjektet har vurdert tre ulike «State-of-the-art” slambehandlingsmetoder, her pasteurisering, temperaturstyrt anaerob utråtning (TPAD) og dampeksplosjon også kjent som termisk hydrolyse. Videre har vi utforsket tre potensielle nedstrømsløsninger for avløpsslam i India. Vi har også vurdert de primære kostnadsdriverne gjennom hele verdikjeden for avløpsslam. Som en del av dette arbeidet er det utviklet forslag til slamplaner for rensedistriktene i byene Delhi, Varanasi og Bengaluru. Deler av resultatene fra dette prosjektet  ble i desember lansert på konferansen IWIS 2023 av “Centre for Ganga River Basin Management and Studies” i rapporten “STP Sludge in India: Strategies for management and potential pathways for implementation”.

IWIS 2023 Sludge report Line Blytt – Kopi

Til stede er representanter fra NJS, Den norske ambassaden, Innovasjon Norge,  Centre for Ganga River Basin and Studies (cGanga) og Norwaste

India har konkludert med at avløpsslam med lavt innhold av miljøgifter utgjør en verdifull ressurs som kan benyttes som jordforbedringsmiddel innen landbruket. Videre vurderes det å gi bøndene betaling for å anvende slammet med formål om å øke det organiske innholdet i jorden. Denne tilnærmingen betraktes som en nasjonal velferdsordning, og kostnadene sammenlignes nøye med alternative metoder for slamhåndtering. Rapporten understreker imidlertid at India mangler spesifikke regler for håndtering, behandling og lagring av avløpsslam. Selv om nasjonale avfallslover i dag fastsetter visse krav, anses disse som utilstrekkelige. Lukten fra lagret slam skaper sosiale utfordringer, spesielt i storbyene som Delhi og Mumbai, hvor man i anbudsprosesser for slambehandling til og med henviser til amerikanske regelverk for retningslinjer. Dette peker på behovet for ytterligere utvikling av reguleringen for å adressere de unike utfordringene knyttet til slamhåndtering i indiske byområder.

Det trengs overordnet Indisk lovgivning som inkluderer krav til kapasitet, behandling, kvalitet, bruk i landbruket, og krav til avvanning. Disse reglene bør også inkludere krav til overvåkning, mellomlagring, og miljøvurderinger. Det anbefales videre at regjeringen finansierer utarbeidelse av slamplaner for hver kommune, for å oppnå de lovgitte målene og prioriteringer. India er i starten av å finne sin måte å behandle og håndtere en økende mengde avløpsslam. Det sies at at når India først bestemmer seg for å gjøre noe med problemet, blir det gjort i stor fart. Å møte utfordringene knyttet til slamproduksjon fra en befolkning på 1,4 milliarder mennesker krever betydelig innsats. Selv om ikke alle er tilknyttet renseanlegg, genereres det nå over 3,7 millioner tonn råslam (tørrstoff), og India mangler en sikker behandlingsmetode og en effektiv håndtering av dette betydelige volumet.

Flere
artikler

nb_NONO