Redusert forsøpling gjennom bedre oppsamlingsløsninger

Norwaste har samarbeidet med kommunene Tromsø, Kristiansand og Oslo i et prosjekt støttet av Handelens Miljøfond for å undersøke sammenhengen mellom ulik oppsamlingsløsning og forsøpling.

– Avfallsinfrastruktur og systemer for avfallsoppsamling har til hensikt å motvirke forsøpling, men i enkelte tilfeller kan disse løsningene være en forsøplingskilde i seg selv, sier Anja Stokkan i Handelens Miljøfond. – Dette er grunnen til at Handelens Miljøfond så viktigheten i å innvilge støtte for gjennomføring av dette prosjektet. Vi ønsker å øke vår kunnskap om sammenhengen mellom avfallsinfrastruktur og forsøpling, utdyper Stokkan.

Oppsamling av avfall i offentlige rom skjer hovedsakelig i tradisjonelle søppeldunker og samles inn ved faste intervaller. En rekke parker, torg og samlingssteder har derimot de siste årene fått installert mer moderne avfallsløsninger, som for eksempel nedgravde beholdere med et større volum enn vanlig avfallsbeholdere. Andre steder er selvkomprimerende beholdere tatt i bruk. Fordelen til begge disse er at de kan tømmes sjeldnere ettersom de har større kapasitet. Noen er også utstyrt med en sensor som varsler når den skal tømmes. Ulik belastning og mengde besøk, påvirket av for eksempel vær eller aktiviteter på stedene avfallsbeholderne står utplassert, gjør at flere ofte blir fulle – noe som fører til at avfall «lekker» ut av beholderne og ender opp som forsøpling.

– For å unngå spredning av forsøpling på land og til marine miljøer er det avgjørende å ha gode avfallssystemer på land, sier Terje Lilletvedt, Byingeniør i Kristiansand kommune. Videre sier Lilletvedt: dette er årsaken til at kystkommunen Kristiansand har gått til anskaffelse av flere smarte, selvkomprimerende avfallsbeholdere som er plassert ut i sentrum av byen.

Forsøpling rundt avfallsbeholdere og avfallshåndtering i offentlige rom i Tromsø, Kristiansand og Oslo ble undersøkt i prosjektet. Avfallsbeholderne ble delt opp i ‘ordinære’, ‘nedgravde’ og ‘selvkomprimerende’. Det ble også utført plukkanalyser av avfallet i beholdere. I tillegg ble det gjennomført intervjuer av relevante aktører, samt gateintervjuer av tilfeldig forbipasserende.

Resultater fra feltarbeidet viser at det oppstår mindre forsøpling rundt selvkomprimerende og nedgravde avfallsbeholdere enn rundt ordinære beholdere. Ved sammenligning av ulik innkastløsning viser resultatene at det er mer forsøpling rundt avfallsbeholdere som har åpen innkastløsning, enn for de som har en mer lukket innkastløsning. Sneiper og snus utgjør en stor andel av forsøplingen rundt avfallsbeholderne. Dette gjelder spesielt i områder hvor dekket rundt er heller/brostein hvor sneipene blir liggende over tid. Resultatene fra plukkanalysene viser at avfallet fra offentlig rom består gjennomsnittlig av 25 % engangsplast.

– Det er sentralt i arbeidet mot forsøpling at Oslo prioriterer et eget plastteam som arbeider med reduksjon av unødvendig bruk av engangsplast og miljøproblemer knyttet til plastforbruk, sier Oslo kommunes plastkoordinator Synnøve Fagerhaug Dalen.
– I min stilling har jeg erfaring med hvor viktig det er å tenkte nytt på hvordan kommuner jobber med forsøpling for å forhindre at søppel havner i fjorden, og vi er her helt avhengig av et godt samarbeid på tvers i kommunen samt med eksterne aktører for å finne gode og innovative løsninger på plast og forsøplingsproblematikken, forklarer Dalen.

Rapporten kan lastes ned her